Velkommen til min lille boble

 


 

Denne siden ble opprettet for lenge siden, med idé om å skrive ned rare tanker og refleksjoner, ikke minst humor og humør. For det har jeg mye av! Med familieliv og tidsklemme ble det liksom bare med tankene og noen notater. Til nå. Livet er forandret, og like så det jeg kommer til å skrive om. Her kommer en aldri så liten start. 

 


 

Senhøsten 2015 begynte jeg å bli syk. Veldig syk. Sakte, men sikkert, føltes det som kroppen gikk til angrep. Bit for bit ble omtrent hele kroppen rammet på ulike vis. Jeg har vært inn og ut av sykehus, sjekket snart det som sjekkes kan. Ingen store funn. Men kroppen er ikke frisk. Sånn er det bare. Takk og pris er jeg på bena igjen, iallefall til en viss grad, jeg kan prate og le, og jeg ser vel egentlig relativt frisk ut. (Iallfall om du ikke har sett meg på mine dårlige dager) Jeg møter hver dag med et smil, og tar livet som det kommer. Lykkelig for å bo i et land, hvor man faktisk KAN være syk uten å gå til grunne. 

Det å være syk i seg selv har ikke vært så vanskelig. For meg, vel å merke. Det er ikke til å komme bort fra at en familie på fire blir påvirket når den ene av to voksne blir satt ut av drift! Men når man står i det er det liksom ikke så mye annet å gjøre enn å henge med på karusellen, og håpe og tro det beste. En havner liksom i sin egen lille boble. 

Noe som tidvis kan være utfordrende er å takle alle velmenende, (og kanskje noen ikke fullt så velmenende?), kommentarer og antakelser. «Det er sammenheng mellom kropp og sjel vet du», «Jasså ja, så du klarer dèt ja!», «Jeg er også sliten av og til, så dette kjenner jeg meg igjen i», «Du har ikke prøvd psykolog da?», «Du må bare komme deg ut litt, vet du». 

Jeg kan ikke la være å undre over hvordan enkelte kan komme med slike kommentarer når en forteller om symptomer de fleste ville ringt legevakta for dersom de plutselig oppsto. Hva hadde du gjort om den ene siden av ansiktet plutselig begynte å henge? Hadde du ringt psykolog fordi du mista følelsen i benet? Hadde du gått tur i skogen om du holdt på å svime av ved å gå ut av senga? Hadde du syntes det var festlig dersom du en dag ikke klarte å se forskjellen på bokstavene ø og æ, Eller dersom kroppen din begynte å riste som om du hadde Parkinsons av de minste ting. Jeg velger å tro at det handler om uvitenhet, mangel på noe annet å komme med, usikkerhet, klønete forsøk på bidra – når en først har ramla ut på glattisen med «Hei, hvordan går det?». 

Så tenker jeg at jeg kan takke meg selv. For jeg kan være forferdelig dårlig på å svare for meg. I perioder mister jeg kontrollen over ordene. Jeg klarer ikke alltid gjengi informasjon med god sammenheng, jeg klarer ikke finne ordene jeg vil, jeg mister viktige elementer i det jeg forteller. Men jeg VIL så gjerne fortelle. Ikke for at du skal synes synd på meg. For det er det ikke. Men vil at du skal forstå. Forstå at selv usynlige ting kan være alvorlige. Forstå at det kan være grunner til at de med usynlige sykdommer ikke alltid kan stille opp eller være i arbeid. Selv om de kan se tilsynelatende bra ut. Hvorfor noen ikke gjør sånn eller sånn, men sånn. Forstå at kanskje ikke DU vet bedre. 

Hvorfor er det så viktig for meg å skape forståelse? Mange kronisk syke kjenner på følelsen av å bli sett ned på, at folk «prater», at man ikke blir trodd, at folk tror en overdriver. Jeg har en drøm om at folk bryr seg OM, og ikke MED. At folk snakker MED og ikke OM. (Ser du forskjellen?) Jeg er verken ute etter trøst eller sympati. Kun forståelse, eller iallefall respekt for de som lever med kronisk sykdom. At ting ikke nødvendigvis synes utenpå. Dersom du er bekymra for om naboen urettmessig mottar trygd, fordi du har observert vedkommende ute med gressklipperen, ta et par runder med deg sjøl. Eller om du har sett den sykemeldte kollegaen din smile en gang for mye, eller lagt ut noe koselig på sosiale medier. Jeg vil minne om at du sannsynligvis ikke vet hele sannheten.

Bloggen blir et sted hvor jeg kan få utløp for humor, frustrasjoner og informasjon. For vi alle har et behov for å ventilere av og til. Jeg føler av og til at jeg bobler over av ord som ikke får kommet ut. For å unngå at hodet eksploderer vil jeg her gi utløp for gleder og sorger, det som er gøy, det som ikke er fullt så gøy.

Kanskje du stiller spørsmål ved hvordan jeg kan skrive med denne tilstanden? Dagene er uforutsigbare, med variasjoner fra time til time,men jeg har alltids noen tanker på lager. Jeg lagrer fortløpende aktuelle nettsider og notater på telefonen, og bruker lang tid for å skrive et innlegg. Bit for bit. Tankene som skrives er gjerne tenkt og tygget på i lang tid. Håper å kunne dele noe som kan være nyttig for noen. Iallefall er det godt for meg å tømme hodet. 

 

En kommentar om “Velkommen til min lille boble

  1. Utrolig bra innlegg❤
    Du beskriver dette med uvitenhet så godt og andres reaksjoner også. Mange tror kanskje at ME handler bare om å være utmattet, så feil man kan ta…
    Gleder meg til å lese mer!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s