Lykke

Jeg var på et mestringskurs for en tid tilbake. Vi fikk spørsmål om for eksempel det å gå til postkassa kunne være en form for trening. «Nei» kom det kontant fra hun som satt ved siden av meg. «Jo» kom det fra meg. Det høres kanskje patetisk ut. For ærlig talt, hæ? Trening å gå til postkassa? Seriøst? Ja. Da jeg var på det sykeste klarte jeg knapt nok å komme meg på do. Jeg husker ennå gleden ved å klare å gå til postkassa da jeg ble i stand til det. Skal sies at jeg må gå forbi nabohuset, men likevel. For meg var det trening nok. Og en enorm lykke å kjenne på at det igjen var mulig å gå de skrittene uten å at kroppen klappet sammen.

For de fleste er det en selvfølge å gjøre slike dagligdagse ting, det være seg hente posten, gå ut med søpla, hente seg et glass vann når man er tørst… Når man har vært alvorlig syk kan man finne glede i å mestre slike små ting. Perspektivene forandres.

Lykke for meg kan være så mangt: 

– Å stoppe opp i hverdagen, snuse og sense, se hvordan barna utvikler seg til å bli flotte personligheter med ulike egenskaper

– Å klare å gå en liten tur i skogen, sitte på en stein med en kopp kaffe i ene hånda, kamera i den andre, og bare kjenne på det å være til 

– Rosen som springer ut i hagen

– Å få en god klem

– Mine elskede pusekatter, som passer på meg når jeg trenger det mest

– Kaffekoppen i hånda mens jeg titter på fuglene gjennom vinduet

– Å treffe andre

– Å le 

For noen kan sosiale medier være en kilde til sorg. Bildet av andres liv, som perfekt, aktivt, spennende… Tilsynelatende i kontrast til ens eget liv. 

Vel… Jeg finner en glede i disse små innblikkene i andres liv, vel vitende om at de også har sine ting. Hun som har fått seg kjæreste, familien som har vært på ferie, barna i akebakken… For er det ikke hyggelig å se at andre har det bra da? Små glimt av ulike hverdagsøyeblikk, en kilde til håp og drømmer. Fargeklatter som krydrer dagene man er bundet til horisontalen. Kanskje et lite reisebrev fra et spennende reisemål, så utrolig mye mer stas fra noen jeg kjenner – enn fra en eller annen artikkel i et magasin. 

Takk til dere som gir et smil, en klem, deler små glimt, dere som får meg til å le. Men også en stor takk til dere som deler ting som finnes i andre enden av skalaen. Det setter ting i perspektiv, og gir viktige påminnelser om at livet ikke bare er en rosa sky. Hadde jeg kunne kjenne på en slik lykke dersom alt var rosenrødt til enhver tid? 

Hva er lykke for deg? 

 

 

SONY DSC

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s