Den følelsen

Den følelsen… Når behandleren ser på meg i pur alvor, og spør om jeg har vurdert Lightning Process. Puuuust med magen!!! -Øh… Vel, jeg hadde nok ikke sluppet inn en gang, lo jeg. Hen var ikke kjent med at deltakere siles ut, men kunne fortelle meg at hen hadde hørt et par foredrag med noen som var blitt friske. Og de hadde vært mye sykere enn meg. -Jeg har også hørt foredrag med disse, kunne jeg bekrefte. -Det rare er bare at jeg ikke kjenner meg igjen i historiene som går igjen. Hen så at jeg ble provosert, og ville legge ballen død. Vedkommende er god til å ta vare på meg, og ser når nok er nok. Egentlig kunne jeg tenkt meg å fortsette, for jeg har så utrolig mye på hjertet, men akkurat der og da var behandlingen viktigere.

Jeg er fornøyd med denne behandleren, offentlig godkjent, og ikke noe kvakksalveri. Men i dag ble jeg provosert og irritert. Ikke irritert på behandleren. Men irritert på de som formidler budskapet om at du blir frisk om du setter inn nok ressurser, og vil nok. Provosert fordi de får plass. Provosert over synet slike foredrag gir behandleren på meg og mine MEd-syke. Ikke provosert fordi noen blir friske, men provosert over alt som ikke blir fortalt. Om sensurering av historier som gir LP negativt bilde, om sensur av kritiske spørsmål, utsilingen av deltakere, forskyving av skyld til den enkelte når metoden ikke fungerer, det faktum at LP-kursholdere ikke er helsepersonell – og deres kurs potensielt kan være svært skadelig. Og ikke minst all økonomien som ligger i Lightning Process.

Det er et år siden sist jeg nesten datt av stolen da en person, med makt i forhold til min situasjon, kunne fortelle at hun visste om mange som var blitt friske av LP. Et år siden jeg ble helt satt ut. Det medførte et av mine første skriverier på denne siden. I året som har gått har jeg tilegnet meg mer kunnskap enn jeg hadde da jeg skrev det innlegget. Jeg har lest flere av historiene til de som er blitt friske. Jeg har sett flere foredrag på nett. Noe av det de forteller om kan jeg kjenne meg igjen i. Men mye av det som går igjen er hvordan de har gravd seg ned i symptomer, hvordan de har utviklet angst for mye, redsel for forverring. Hvordan de ikke har turt å «prøve livet» etter lengre tids sykdom. Noen har tolket råd om aktivitetsavpasning dithen at de omtrent skal ligge og visne, og blir overrasket når noen kommer på sengekanten, holder dem i hånda og blåser liv i dem igjen. Da var jo alt bare løgn! De hadde ikke trengt å ligge og visne! -Dette må vi fortelle verden om; det fæle ME-miljøet som gir feil råd, som har hengt seg opp i biologiske forklaringsmodeller. Når fasiten ligger mellom ørene!

Noen påstår at ME er en sekkediagnose. Det er det ikke, men jeg tror at diagnosen i praksis muligens blir brukt som en sekkediagnose av enkelte behandlere. Det er lett putte pasienten i denne sekken når man ikke finner årsaker til et symptombilde. Det er ikke opp til meg å vurdere andres diagnoser, men jeg er overbevist om at det foreligger mye feildiagnostisering der ute. Lege, Sidsel Kreyberg, har uttalt på sin facebookside ME-registeret: «…Andre kan ha hatt en langvarig postinfeksiøs asteni komplisert med et stress-syndrom, og atter andre kan rett og slett ha vært utbrente og gått på en smell etter en infeksjon og fått en ME/CFS-diagnose av en som ser på ME som en sykdom med «blandet etiologi» – en blanding av fysiske og psykiske årsaksforklaringer.» På sin egen facebookside skriver hun at det ikke nødvendigvis er slik at en person med langvarig statisk forløp har ME. Videre: «…Jeg mener at sannsynligheten er stor for at pasienter som blir raskt bra etter en slik «prosess» som LP har vært grovt feilbehandlet på forhånd i den grad de har hatt ME i utgangspunktet, og at dette gjelder de fleste med ME, spesielt i starten av sykdommen, og at det i så fall er noe av dette som kan rettes opp ved at den syke gjenvinner en viss kontroll.»  Hun sier altså ikke at folk ikke nødvendigvis har hatt ME. Men at det eventuelt kan være snakk om en feilbehandling. I mitt hode kan dette dreie seg om både behandlingen den enkelte har fått av helsevesenet, og den «behandlingen» den syke har gitt seg selv – både fysisk og mentalt. LP handler om å ta kontroll, og som hun skriver – sykdomsbildet kan endres ved å gjenvinne en viss kontroll.

Kreyberg skriver flere kloke ord om Lightning Process og diagnoser på denne siden. Les og lær, – og videreformidle til de som trenger lese!

Noen av predikerne kaller seg friske, mens baksiden er at de ikke kan stå i ordinær jobb. Dette formidler de ikke nødvendigvis når de predikerer sine frisk-historier. Hvor går grensene mellom syk og frisk?

Jeg har skrevet om Lightning Process tidligere, og kommer helt sikkert til å gjøre det igjen, for er det noe som engasjerer meg – så er det når svada og bullshit får plass. Som jeg har sagt før; det kan ikke stå uimotsagt! Når slikt slipper gjennom ser det mørkt ut, og vi har en vei å gå for å lysne opp litt på ME-feltet! Jeg jobber med saken!

Hei Live! 

Håp

Here we go again! 

Bo-MfYaD97Z

5 kommentarer om “Den følelsen

  1. Hei igjen!
    Dette er er flott og viktig innlegg, tusen takk for at du setter søkelyset på denne saken.
    Vi trenger at folk gjennomskuer LP-sirkuset og da nytter det kun med en ting: Opplysning og avsløring.
    Flott bidrag igjen, kjære deg🙏🏻❤️

    Liker

    1. Tusen takk for fin kommentar! Sier som så mange andre; lik og del! Synes Kreyberg skriver svært godt om ting jeg har tenkt, men ikke klarer formidle på samme faglig, gode måte. Folk må lese. Folk må lære! Igjen; takk! ❤

      Liker

Legg igjen en kommentar til Diplodokus Avbryt svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s