I ME-miljøet er det som å banne i kirka dersom man nevner Lightning Process. Noen har klart å komme seg ut av ME-helvetet, eller hva det nå var, ved hjelp av denne omstridte metoden, og det skorter ikke på bli-frisk-historier som tres nedover ørene på pasienter, helsevesen og det offentlige forøvrig. Historier om symptomsjekking og aktivitetsangst er noe som går igjen og igjen. Noen har levd over evne, noen har ikke sovet nok, noen har trodd de bare måtte legge seg ned resten av livet etter at kroppen kollapset… Dersom noen finner på å påpeke at de færreste med ME faktisk kjenner seg igjen i disse historiene får man klar beskjed om at man beskylder den andre siden om ikke å ha hatt «ekte ME». For de hadde jo fått diagnose G93.3.

Men hva om vi står overfor ulike typer ME? Litt slik som med diabetes, hvor vi har type 1 og type 2, som har ulike årsaker, ulikt forløp og krever ulik behandling. La oss ta en titt, og sammenligne bittelitt. For å understreke, først som sist; dette er bare tankespinn fra min side! Jeg har ingen utdanning innen medisin, forskning eller andre fancy greier, og forstår verden ut fra mitt ståsted.

Artikkelen om diabetes er sakset herfra, mens ME-artikkelen er et sammensurium av fiksjon og fakta. Just for fun!