Å være eller ikke være

Det måtte bli en pause. Egne kamper måtte kjempes og landes. Godt planta på jorda nå, men har vært, og er kanskje fortsatt, i tenkeboksen. Skrive eller ikke skrive. Skal Diplodokus være eller ikke være? Skrive er godt, men dele kan koste. Deler med en klump i magen. Tenk om jeg uttrykker meg feil eller klønete? Jeg er bare meg, og skriver fra mitt perspektiv, på min egen rett-fra-levra-måte. Ikke profesjonell, men personlig. Men tenk om mitt perspektiv er upassende?

Har landet på at jeg fortsetter litt til, og ser hvor det bærer. For jeg må innrømme at det har vært hardt å sitte på fingra i perioder. Når mediene stadig vekk ukritisk fungerer som talerør for krefter som i andre saker ville blitt slått ned tvert. Da har jeg savnet bloggen, og flere ganger vært like ved å åpne igjen. Den som tier samtykker, heter det seg. Så enkelt er det nok ikke, men om man har krefter til å si fra, men likevel velger å tie, så er saken en annen.

Så var det det med hva jeg skal dele da… Innimellom hvile gir jeg rom for det som gjør meg godt: tegner litt, skriver litt, syr litt, fotograferer litt, lytter til lydbøker… Gjør det beste ut av hver dag ut fra dagens forutsetninger! For selv om en del innlegg kan være både sinte og alvorlige – så er ikke det MEG.

Så, vel… Jeg starter på igjen, deler litt som det faller seg, og lar veien bli til mens jeg går!

Veien blir til mens man går

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s